SLIK FLYS DE DÅRLIGSTE INTENSIVPASIENTENE

Det er utrolig spennende å se hvor langt man har kommet i den akuttmedisinske verden. I denne saken fra Dagens Medisin kan man se video av hvordan man kan transportere de aller dårligste intensivpasientene.

Både ved UNN og OUS gjøres det uhyre komplisert transport av de dårligste intensivpasientene, som ofte er koblet til avanserte hjerte- og lungemaskiner.

(Se video lenger ned i saken)

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har fra 2013 hatt et stående tilbud om ECMO (hjerte- og lungemaskin), og startet i 2014 med å se på muligheten for å fly ut ECMO-team til lokalsykehusene i landsdelen.

Kritisk organsvikt
Årsaken var at det transportable tilbudet, som allerede var veletablert i Oslo, ikke raskt nok kunne nå frem med hjelp til pasienter med akutt kritisk organsvikt til sykehusene i Helse Nord og på Svalbard.

Ved UNN hadde man før oppstart av tilbudet erfart at pasienter med kritisk organsvikt som ble transportert på vanlig måte til ECMO-behandling i Tromsø, ble lagt på ECMO for langt ute i pasientforløpet.

– I 2015 fikk vi klarsignal til å forberede en beredskap for dette tilbudet i vår egen helseregion, forteller Bård Rannestad, som er seksjonsoverlege ved Luftambulanseavdelingen i Akuttmedisinsk klinikk på UNN.

Transport av intensivpasienter på denne måten er relativt nytt i Norge.

Dagens Medisin besøkte nylig helikopterbasen på Lørenskog i Oslo, der teamet demonstrerte en slik transport: (saken fortsetter under videoen)

https://publisher.qbrick.com/Embed.aspx?mcid=D3EE7D6D1dcb329c&width=640&height=360&as=0

Testet med griser
I den tidlige fasen, testet man ved Oslo universitetssykehus (OUS) ut dette på griser, som ble kjørt rundt i Oslo, forteller Terje Strand, anestesioverlege og klinikksjef for prehospital klinikk ved OUS:

– Det er krevende å transportere pasientene med dette utstyret, som for øvrig er redusert i størrelse de siste årene. Vi har gjort transport av pasienter på ECMO siden 2000. Da vi startet ut testing i samarbeid med Intervensjonssenteret på gamle Rikshospitalet på slutten av 1990-tallet, så testet vi ut dette med dyreforsøk, og målte at dette fungerte uten store avvik.

– Nå har vi gjort noen og seksti transporter uten alvorlige hendelser selv om pasientene er svært syke, sier Strand.

 Samme pasientsikkerhet
Målet ved basen i Tromsø, er at de ambulante ECMO-behandlingene, uansett hvor de skjer i landsdelen, skal følge samme modell, og ha samme pasientsikkerhet som behandlingene som etableres på selve sykehuset i Tromsø, viser UNNs Bård Rannestad til:

– Denne målsetningen skulle gjelde fra første pasient. Volumet av slike spesialoppdrag vil aldri bli stort i vår landsdel, og vårt konsept baseres derfor på at et komplett ordinært ECMO-team bestående av hjertekirurg, hjerteanestesilege og perfusjonist, flys raskt ut til pasienter som kan ha nytte av ECMO-terapi.

Det er ingen andre sykehus i nord som utøver disse behandlingene. Derfor er det aldri aktuelt å overta en etablert ECMO-behandling.

Innen 40 minutter
– Teamet revurderer alltid indikasjon ved ankomst. Hvis det besluttes avansert behandling, etableres ECMO-terapi og teamet returnerer når pasienten er stabil på ECMO for videre intensivbehandling ved UNN Tromsø. Teamet vil være i stand til å håndtere de aller fleste komplikasjoner som kan oppstå under etablering av ECMO, og i videre behandling.  Målet er å kunne rykke ut innen 30 minutter fra varsling. Til nå har vi fått dette til innen 40 minutter, forteller Rannestad.

– Vi har hatt mange forespørsler som ikke har resultert i at vi etablerer ECMO, men hvor pasienten håndteres adekvat med justerte konvensjonelle behandlingstiltak og transporteres uten ECMO.

– Siden desember 2015 har vi gjennomført seks ECMO spesialoppdrag fra Svalbard i nord – til Bodø i sør.

Rannestad påpeker at hovedutfordringen er å yte avansert intensivmedisin i en spredt befolkning, over svært store områder og med krevende vær- og lysforhold i deler av året.

Helse Nord har ni prosent av landets befolkning, 45 prosent av landarealet, og en spredt sykehus- og luftambulansestruktur.

Kompleks transport
Også anestesilege Hans Julius Heimdal, leder for luftambulanseavdelingen ved OUS, forteller om de svært komplekse transportene:

– De krever at kjeden fungerer hele veien fra vi henter pasienten til der vi leverer: Elementene må samarbeide.

– Det er utfordringer som begrenset mengde strøm og gass, og dessuten tåler mange av pasientene dårlig å bringes opp i høyden.

ECMO – Extra Corporeal Membrane Oxygenation – kan ta over hele hjerte-og lungefunksjonen hos pasienten.

•  Brukes for eksempel ved alvorlig hjertesvikt hos en fortsatt ustabil pasient, eller hos pasienter som er aktuelle for hjertetransplantasjon eller hjerteoperasjon. Brukes også ved akutt alvorlig lungesvikt, og alvorlig nedkjølte
•  Luftambulansetjenesten UNN består av 2 ambulansehelikopterbaser (Tromsø-basen og Evenes-basen), samt 1 ambulanseflybase (Tromsø). (Utfører mange konvensjonelle intensivoppdrag med alle enheter i hele Nord-Norge.
•  På basen i Lørenskog utenfor Oslo har Luftambulansetjenesten ANS to ambulansehelikoptre, og fire leger i turnus på basen for å ha kontinuerlig beredskap.

 

Les hele saken: HER

KILDE: DAGENSMEDISIN.NO: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/12/07/slik-flys-de-darligste-intensivpasientene/

BILDE: Lasse Moe