47 omkom i arbeidsulykker i 2010

Arbeidstilsynet har registrert at 47 omkom på jobb i 2010. Tilsvarende tall for 2009 var 42, mens gjennomsnittet de ti foregående årene er 43 personer.

– Det er bekymringsfullt at trenden fra før årtusenskiftet med nedgang i antall arbeidsskadedødsfall virker å ha stoppet opp. Ingen skal dø på grunn av jobben sin, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.Det er fire hovednæringer som skiller seg ut med flest arbeidsskadedødsfall. I transport og lagring døde ni personer, mot 12 i 2009. I bygg og anlegg døde også ni personer, mot 11 i 2009. I primærnæringene døde åtte personer i 2010 mot sju i 2009. I industrien døde seks personer, mot åtte i 2009.Spesielt for 2010 var at det skjedde det to ulykker hvor flere personer døde. Det gjelder ulykkene den 28. januar hvor fire personer omkom da et helikopter styrtet i sjøen og den 24. mars da tre menn omkom da tomme containervogner ukontrollert trillet fra Alnabru og endte opp i terminalbygningen til containerterminalen i Oslo havn.I helikopterulykken er den omkomne piloten ikke med i Arbeidstilsynets samlede tall da flygende personell hører til Luftfartstilsynets myndighetsområde. Arbeidstilsynet fører ikke statistikk over døde offshore, i fiske (unntatt havbruk), i sjøfart og flygende personell.

Når det gjelder ulykkestyper døde 12 personer i klemt/fanget-ulykker, ni i trafikkulykker, seks i sammenstøt/påkjørsel, seks som følge av støt/treff av gjenstand, mens fem døde i fallulykker.

41 prosent av de døde var i alderen 40-54 år og gjennomsnittsalderen for de omkomne var 49 år. Fire av de omkomne var i alderen 20-25 år. To av de omkomne var kvinner. Den ene kvinnen omkom i den nevnte helikopterstyrten og den andre arbeidet i jordbruket.

Arbeidstilsynet vil i løpet av første kvartal gi ut en egen rapport med mer detaljert beskrivelse av ulykkene som førte til arbeidsskadedødsfall i 2010.

Nye retningslinjer for gjenoppliving

 

NRR presenterer nye nasjonale retningslinjer for resuscitering.

Den nye internasjonale Guidelines for Cardiopulmonary Resuscitation ble publisert samtidig 18. oktober 2010 i tidsskriftene ”Resuscitation” (Europa) og ”Circulation” (USA).

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har i samråd med ledende akuttmedisinske miljøer på universitetssykehusene gått gjennom anbefalingene og legger her fram de reviderte norske retningslinjene for både basal og avansert hjerte-lungeredning både for barn og for voksne.

Der er fortsatt noen forskjeller mellom de norske retningslinjene og ERCs Guidelines, spesielt i AHLR. Ulikhetene framgår av de enkelte kapitlene i de norske retningslinjene, og utdypes ytterligere i vedlegget ”Hvorfor er AHLR-algoritmen i Norge annerledes”.

NRR og Norsk Førstehjelpsråd anbefaler at de nye norske retningslinjene implementeres fra 1.januar 2011 og framover, selv om det vil ta noe mer tid å revidere alle aktuelle læreprogrammer og algoritmeplakater.

Det planlegges ikke noen sentral opplæringsprosess fra NRR sin side fordi endringene fra de gjeldende retningslinjer ikke er så store. Fagansvarlig personell i helsevesenet og personell med ansvar for opplæring, kursorganisasjoner o.l. bør kunne tilegne seg endringene ved å gå nøye gjennom stoffet som nå foreligger fra NRR, og kan så implementere de nye retningslinjene i egne organisasjoner og tjenester etter hvert som utøvende personell oppdateres faglig.

Mange av anbefalingene fra 2005 gjelder fortsatt, enten fordi det ikke foreliger ny forskning eller fordi ny forskning har styrket tidligere funn og konklusjoner. Endringene er derfor langt mindre omfattende enn ved guidelinesrevisjonen i 2005/2006.

De nye norske retningslinjene  for barneresuscitering og nyfødtresuscitering forventes dessverre ikke ferdige før utpå nyåret, og de vil da også publiseres på nrr.org.

Kristian Lexow, overlege
Leder, Norsk Resuscitasjonsråd

Kilde: www.nrr.org

Her finner du også de nye retningslinjene.